Det Nye

Slik velger du riktig prevensjon

30. september 2018   |   Kommentarer

P-piller. Hormonspiral. P-stav. Kobberspiral. Jungelen av prevensjonsmidler kan være forvirrende, men ikke la deg skremme. Tenk på hva som passer for deg, og ikke hva som passer for venninnen din. La oss hjelpe deg litt med dette…

Tekst: Ida B. Klokk Foto: Getty Images

– Dette er litt generaliserende å si, men vi ser at hvis det for eksempel kommer en venninnegjeng innom, er det mange som velger det samme prevensjonsmiddelet, sier sykepleier og prosjektleder for seksualundervisning ved Sex og Samfunn, Stine Solli. 

Stine Solli, sykepleier og prosjektleder for seksualundervisning ved Sex og Samfunn.

Tenk over hva som passer ditt liv

Når du skal finne ut av hvilket prevensjonsalternativ som passer for deg, bør du sette deg ned å skrive en liste over de punktene som er viktigst for deg. 

– Noen ønsker kanskje å kontrollere blødningene, blø minst mulig, eller ønsker seg det alternativet som er sikrest, mens andre ønsker et prevensjonsmiddel som ikke krever at man holder styr på tiden, forteller Solli. 

Altså, er du en som annenhver kveld glemmer å ta av sminken, er kanskje ikke P-piller noe for deg. Og når vi først er inne på P-piller, husk at dette ikke er det sikreste alternativet. 

– Det prevensjonsmiddelet som de fleste kjenner best til er P-piller. Grunnen til det er at dette er et prevensjonstilbud som har eksistert lenge, og det er kanskje det man får mest informasjon om. De siste årene ser vi imidlertid at det har blitt mer og mer vanlig med såkalt langtidsvirkende prevensjon, for eksempel P-stav og spiral. Disse alternativene er faktisk langt sikrere enn P-piller, sier Solli. 

Før du bestiller time hos helsestasjonen eller på legekontoret bør du på forhånd ha gjort deg opp noen tanker om de forskjellige prevensjonsalternativene. Se på hvordan de fungerer, hvilke bivirkninger som kan oppstå, og så kan helsepersonell gi deg mer informasjon om de alternativene du synes er mest interessante. 

Når det gjelder anbefalinger av prevensjonsmiddel skal det alltid også ligge en medisinsk vurdering til grunn. 

– Dette inkluderer blant annet at man ser på sykehistorien til pasienten, men også hennes familie. Når det gjelder prevensjonsveiledning, er det spesielt viktig å vite om pasienten eller noen i hennes nærmeste familierelasjoner har hatt en blodpropp. Hvis så er tilfellet, skal pasienten ikke ha prevensjon med østrogener, da dette kan gi økt fare for blodpropp, sier gynekolog ved Aleris, Cathrine A. Bjørke.  

Hun legger til at man på forhånd ikke kan vite hvilke kvinner som vil oppleve bivirkninger av prevensjonsmiddelet, og hvilke som ikke vil det. De fleste bivirkninger er likevel forbigående, og skal forsvinne i løpet av tre til fire måneder. Om de ikke gjør det, bør du vurdere å bytte.

Cathrine A. Bjørke, gynekolog ved Aleris.

Alternativer til hormonell prevensjon 

Selv om de aller fleste friske kvinner kan bruke hormonell prevensjon, er det også de kvinnene som ikke ønsker å benytte dette alternativet, fordi de opplever bivirkninger. 

– Dette kan dreie seg om humørforandringer, mindre sexlyst, kvalme, hodepine, og i noen tilfeller opplever noen mer alvorlige bivirkninger, som for eksempel blodpropp eller depresjon. Dette skal man ta på alvor, sier Solli, men understreker – som Bjørke, at de aller fleste av disse bivirkningene er forbigående. 

– Man må heller ikke glemme alle de positive bivirkningene av hormonell prevensjon. Man kan få mindre blødninger, mindre menssmerter, og selv om noen typer prevensjon kan gi økt risiko for noen krefttyper, beskytter de mot andre, sier hun. 

Om man ikke ønsker å bruke hormonell prevensjon, kan et godt alternativ kan være en kobberspiral.   

– Denne er helt uten hormoner, og vil ikke gi noen hormonelle bivirkninger. Man kan imidlertid få litt sterkere menstruasjonssmerter, og blødningen kan vare lenger. Så har man kraftig mens fra før, anbefaler man ikke dette som førstevalg, sier Solli. 

Det er viktig å ikke glemme at kondomen også kan brukes. Dette er den eneste prevensjonen som beskytter mot både uønsket graviditet og samtidig mot seksuelt overførbare infeksjoner.  

– Om man bruker kondomet riktig, er det er godt alternativ. 

Og, om du lurte; helsepersonell kan ikke gi deg svaret på hva som er den «beste prevensjonen». 

– Dette er det vanligste spørsmålet vi får, og noe de aller fleste lurer på. Men det finnes ikke ett svar på det spørsmålet. Det som er viktig for noen, er ikke like viktig for deg, sier hun. 


Forklaring på de vanligste formene for prevensjon:

P-piller: Vanlige P-piller er kombinasjonspreparater, bestående av et gestagen og østrogen. Dette passer for jenter som er gode på rutiner, og som vet at greier å huske på å ta de til riktig tid. P-pillen regulerer syklusen og gir en bortfallsblødning når tabletten ikke tas etter dag 21 (da følger 7 pillefrie dager/7 sukkerpiller), hvilket da gir månedlige blødninger. Her har man også muligheten til å forskyve menstruasjonstidspunktet, om man ønsker det.

Minipillen: Inneholder lavest gestagennivå på markedet og er fri for østrogen. Det er få bivirkninger, men den anbefales ikke til de kvinnene som ikke greier å ta pillen på tilnærmet likt tidspunkt hver dag. Ulempen kan være uregelmessige menstrasjonsblødninger. (Det finnes kun ett alternativ på det norske markedet, Conludag).

Hormonspiral: Et gestagenholdig preparat som ofte anbefales til kvinner som har kraftige menstrasjonsblødninger, og som ikke ønsker, eller har erfart det kan være lett å glemme og ta P-piller regelmessig. Dette passer også for de som ønsker langtidsbeskyttelse og er svært trygt for å forebygge graviditet da det ikke er brukerfeil. Helsedirektoratet anbefaler langtidsvirkende prevensjon uten østrogener.

Gestagenholdig prevensjon (P-stav, spiral, P-sprøyte, gestagenpille): ): Inneholder ulike gestagener, men ikke østrogen. Inndeles i lav-,middels- og høydoserte metoder. Noen kvinner opplever at blødningen blir uregelmessig og for ca 25 % uteblir menstrusasjonsblødningene helt når man bruker gestagenholdig prevensjon. Dette er hvorfor feks en hormonspiral også fint kan anbefales for kvinner som nærmer seg overgangsalder, da man kan bli plaget med uregelmessige og kraftige menstruasjonsblødninger.  P stav har virkningstid på 3 år, ingen brukerfeil.

Kobberspiral: Kobberspiral er et alternativ for kvinner som ønsker sikker prevensjon mot graviditet, men som ikke ønsker å bruke hormonbasert prevensjon. Dette er et godt valg for kvinner som ikke er plaget med kraftige menstruasjonsblødninger, eller smerter relatert til menstruasjon, da kobberspiralen hos en del kvinner vil kunne gi kraftigere menstruasjonsblødninger, men blødningene vil som oftest komme som normalt i kvinnens syklus.

Andre prevensjonsalternativer med både østrogen og gestagen( P-plaster, P-ring):  Gir ofte god blødningskontroll, og noen opplever mindre smerter ved menstruasjonstidspunktet. Ved å ikke ta pauser mellom bytting av plaster/ring vil man ha mulighet til å hoppe over en  menstruasjon hvis dette er ønskelig/beleilig.   

Kondomer: Passer for dem som vet hvordan man bruker dem riktig, og som ikke ønsker å bruke hormonbasert prevensjon. Er også det eneste prevensjonsalternativer som beskytter mot seksuelt overførbare kjønnssykdommer. 

Kilde: Cathrine Amalie Bjørke, gynekolog ved Aleris. 


Disse prevensjonsmidlene kan man velge mellom (klikk for å få mer info om de ulike prevensjonsmidlene): 

Gestagen p-pille
Hormonspiral
Kobberspiral
Kondom
Minipille
Nødprevensjon
P-piller
P-plaster
P-ring
P-sprøyte
P-stav 


Dette må helsepersonell vurdere, før prevensjon gis: 

Alder, vekt, røyking, blodtrykk, sykdomshistorie hos kvinnen og hos kvinnens familie. 

Kilde: Sex og Samfunn