Det Nye

Pengedagboken

23. januar 2019   |   Kommentarer

Velkommen til Pengedagboken! Dette er  spalten som gir deg innblikk i en ung kvinnes pengebruk. Du kan lære mye om et menneske gjennom deres forbruk. Bli med i lommeboken til Andrea gjennom en helg i Oslo. 

Det kalles visst mannesjuka, men jeg innrømmer lett at jeg har den uansett mangel på penis. Fredagen brukte jeg ikke en krone da jeg satt hjemme mens hva enn ondskap gikk gjennom kroppen. Følelsen av å være syk hadde jeg rett og slett glemt av, helt til jeg forrige helg ble overtalt av vennene mine at det var helt innenfor å vandre mellom utestedet Elsker og London uten å ta på oss jakkene. Jeg var ganske så svett, og der gikk jeg bekymringsfritt bare i t-skjorta mens det var rolige -2 grader ute. Fyllelogikk.

Lørdag – let the games begin

08.31 – Hvem trenger en alarm når hosten vekker deg? Planen var å sove bort sykdommen fordi lørdagen innebærer et stort dilemma. Å bli hjemme for å pleie meg selv for å bli frisk eller å pakke meg inn som en burrito for å stikke på byen. Jeg vet at det er det dummeste noensinne, men det er to faktorer som spiller inn. A) Alle har én ting de må gjøre for å føle seg som seg selv, og for meg så er det dansing. Og det er bare på dansegulvet jeg får ut den energien for tiden. B) Det har blitt leid lokale, og da bruker det å være ekstra koselig og billige drinker. Mamma har allerede gitt meg streng beskjed om å holde meg hjemme. Jeg velger å fortsatt være litt dum og trosse min mors ordrer.

12.00 – Etter å ha scrollet meg gjennom halve Oslos IGs-stories så er det på tide å bevege seg. Det føles ut som at jeg preparer meg til en storkamp. Det eneste jeg har funnet ut at fungerer for at jeg skal kunne late som at jeg er fysisk oppegående på fest, er å ta en dusj som er så lang at du nesten dampes bort. Deretter å ha på så mye sminke at du ikke aner at det er deg selv du ser i speilet. Prosessen handler ikke så mye om å faktisk se bra ut, men heller at du gjør kroppen din klar for at du skal ut av huset.

15.37 – Ja, jeg brukte tre timer og 37 minutter på å gjøre meg klar. Du hadde skjønt hvorfor om du så meg på fredag. Mitt første sure, men nødvendige kjøp: Månedskort til Ruter. Jeg harker opp de vonde 1305 kronene. Jeg føler meg faktisk grei i formen mens jeg går på bussen mot Oslo. Det varer i hele 17 minutter. Da jeg kom på båten fra Nesodden til Aker Brygge begynte jeg å hoste som om den ene lunga var på vei opp. Så der sitter jeg og prøver å ikke hoste for høyt, ikke grine for heftig slik at jeg ikke ødelegger sminken, jeg lurer samtidig på om dette var så smart likevel.

 

15.45 – Hosten er så ille at jeg må ha drikke med engang før folk begynner å stirre for alvor. En halvliter med cola blir røsket ut av skapet. Det blir tunge 36 kroner å betale. I hodet mitt banner jeg siden det er dyrere enn 1.5 liter med Cola.

16.44 – Bestekompisen min har vært så snill at han har kjøpt inn alt vi trenger til å ha et morsomt vors. Penger og tid spart for meg. Det letter litt på kjøpet av dyr Cola. Mens det blir poppet en Grandis i stekeovnen spiller vi Idiot med kollektivet. Jeg er ganske lykkelig der jeg sitter. Det er slike øyeblikk som faktisk er så ufattelig gode. Det helt enkle, hvor man bare er med folk man er glad i, og det betyr egentlig ingenting om hvor stort det rundt er. Grandis, kort og venner er nok for lykke. Det blir en heftig runde med «Fuck the dealer» der samtlige spillere blir ganske så «fucked». Latteren sitter løst, og hosten har roet seg betraktelig ned. Jeg skylder på at vodkaen har renset halsen.

20.21 – Vi beveger oss mot utestedet, og jeg føler meg bedre enn på nesten en uke. Kanskje egentlig litt for bra. 20 kroner i garderobe. Kompisen min spanderer første runde. Det er ikke en sjel som er på dansegulvet. Jeg stirrer lengselsfullt på det. Det er gode låter, men likevel sitter alle.

21.00 – Jeg finner ut at de har drinker – til gode priser. Det er skummelt. Da jeg bestiller Jäger-redbull hører jeg noen diskutere shots «de koster bare 49 kroner!». Jeg blir solgt idet jeg hører 49 kroner. «To shots og to drinker» som jeg runder av opptil 350 kroner.  Jeg har ikke drukket yndlingsdrinken min på to år, og jeg har helt glemt hva den bruker å gjøre med meg. Les videre om du vil finne ut. Vennen min er fornøyd med drinken, men idet vi skal ta shotten, så vil han stikke på do først. Jeg stirrer på shotten, så mot do, så på shotten, så mot do. Jeg blir rastløs. Et kvarter senere gir jeg opp. Jeg spør om flørtepusen som jeg sitter og snakker med vil ha en, «nei, ta begge du». Jeg tar det som en utfordring og bonner begge.

22.37 – jeg kan være ærlig på at jeg ikke helt vet tidspunktene heretter, er men det er omtrentlig ifølge fyllehjernen min. Det er nå Jäger-bomben tar av for min del.

00.00 – Jeg kjøper tre drinker til og én shot som blir 430 kroner. De resulterer ifølge Helse-appen til at jeg danser rundt 10.000 skritt mellom 00.00-03.00. Det mindre heldige er at jeg ender opp med å kline med fire gutter som jeg «husker». Det er bare de to første jeg husker ansiktet på, men jeg ville aldri gjenkjent de på gata. De to siste er omriss. Ifølge kompisen min var det fem jeg sa den kvelden. Så unnskyld til de guttene jeg smittet den kvelden. For å se på den positive siden så kunne de bli smittet av verre ting på en fuktig lørdagskveld.

03.20 – Jeg og kompisen min har en synkronisert «party-klokke». Vi bare stirrer på hverandre, og vandrer. Det blir heftig latter utenfor inngangsdøren til utestedet siden jeg ikke skjønner hvorfor jeg klint med så mange. Vi vandrer til Narvesen for litt nattmat. Vennen min kjøper pølse til oss og en uteligger. Jeg husker bare den første og den siste biten av den pølsen. For plutselig var vi nesten på Bislett. Jeg har ingen anelse om hva vi snakket om, jeg vet bare at vi lo hele veien hjem. Slik som en skal etter å ha klinet med for mange folk og brukt litt for mye penger på byen.

Søndag – Let me die

08.40 – Hvorfor våkner jeg så tidlig? Det var like før pølsa kom opp igjen etter kveldens eskapader, men det eneste som holdt det nede var at jeg lå innerst i senga mens kompisen lå ytterst. Jeg hadde ikke kroppskontroll til å komme meg ut av senga etter vi kom hjem fra byen. Nå har det gått noen timer, så jeg går og legger meg på sofaen mens hodet dunker og min kjære venn hosten har vendt tilbake.

11.00 – I fast tradisjon tvinger jeg bestekompisen min til å se en av mine favorittfilmer mens han lager toast med stekte egg. Han redder meg med å gå på butikken for å kjøpe Cola. Jeg blir så glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. «Tror du ikke at jeg kjenner deg?!», sier han ler mens han gir meg kald Cola.

14.00 – Etter en lang dusj, så begynner jeg å føle meg som meg selv igjen. Er det noe som hjelper mot fyllesyken, så er det å komme seg ut av huset. Frisk luft er alltid en vinner. Vennen min har aldri spist på Åpent Bakeri før, så siden det flotte bakeriet har kurert fyllesyken min ved tidligere anledninger, så tar vi turen dit. Vi går først til Åpent Bakeri Frydenlund, det er fullstappet og ser ut som et bakeri dratt rett ut av Harry Potter-universet. Dagen derpå er jeg alltid frynsete og takler ikke å ha folk så tett innpå meg, så vi bestemmer oss for å stikke på Åpent Bakeri på Thranen. Vi bestiller oss to rugbrød-sandwich med egg og bacon i håp om at saltet og fettet hjelper mot fyllesyken, pluss vi slår til med å kjøpe juice med ingredienser som ingefær, sitron og spinat. Det blir 131 per person. Jeg sier at vi skal dit igjen, men da blir det croissant med syltetøy og smør og svart kaffe.

16.44 – Vi skilles ad på Bislett. Jeg drar ned på Aker Brygge, men bommer på båten med tre minutter. Det er nesten én time til neste båt. Jeg får skikkelig sjokoladesug, og drar innom Kaffebrenneriet. Jeg tåler egentlig ikke vanlig sjokolade eller melk, men jeg knekker sammen og bestiller en Ismocca. Den var veldig fancy på papiret med Bourbon vanilje iskrem, espresso shot og sjokoladeiskrem. Det ble likevel 67 kroner jeg kunne brukt på noe annet.

17.30 – jeg går rett og legger meg. Våkner 21.00, ser en film som jeg ikke husker, sover til 06.00 dagen etterpå. Går på jobb, men må returnere fordi hosten min har raspet opp halsen så den høres enda verre ut enn før helgen. Det vites ikke om jeg hadde blitt bedre av å bli hjemme eller ikke, men det som kan sies er at jeg har ikke følt meg så fri som denne helgen på en stund. Og slike øyeblikk er det du lever på når du har helt ordinære dager – som jo er det vi har flest av.