Pia Seeberg

Mine treningsmål det kommede halvåret – og hvordan jeg setter de

8. januar 2019   |   Kommentarer

Inneholder reklame for egen bok – kjøp den her.

I ukas episode av Treningspodden snakker vi om motivasjon for treningsåret 2019, og det samme kom jeg inn på når jeg gjestet God Morgen Norge tidligere i dag.

Programleder Espen spurte hva som motiverer meg til å trene, hvorpå jeg svarte to ting; treningsidentitet og målene jeg setter meg. Som alltid er det ikke tid nok til å utdype når man er i studio, så da er det flaks at jeg har digital blekke hvor jeg kan gjøre nettopp det😁

I skrivende stund sitter jeg på Espresso House på Aker Brygge i Oslo, og tenkte å dele med dere mine egne treningsmål for det kommende halvåret, som stammer fra den treningsidentiteten jeg ønsker å fortsette å bygge oppunder dette året.

Med treningsidentitet mener jeg å være bevisst på hva du ønsker å oppnå, og hvem du ønsker å være ved hjelp av treningen og innsatsen du legger ned. Dette skal være mine og dine hvorfor, altså våre grunner til hvorfor vi skal ta valget om å trene med god kontinuitet det kommende halvåret.

Hvorfor skal du gidde?

Denne øvelsen bruker jeg gjerne hvert halvår, enten for å endre treningsidentiteten min fordi jeg har utviklet meg og er klar for å strekke meg etter noe annet, eller for å dobbeltsjekke at jeg fortsatt er på rett spor, og at treningsidentiteten jeg jobber mot stemmer, samt at treningen jeg gjør underbygger det jeg driver med.

Treningsidentiteten jeg jobber mot nå, som dere leser under, har vokst frem ved at jeg har svart på spørsmålene over, samt grublet litt til, og på bakgrunn av dette, utformet en beskrivelse av den jeg ønsker å være. Denne motiverer og driver meg hver eneste dag. Dette er min fasit.

Så, treningsidentiteten jeg fortsatt strekker meg mot er..

«Jeg er en sterk og allsidig jente som er takknemlig for enhver anledning til å bruke kroppen. Bevegelse er en del av hvordan jeg ønsker å leve livet mitt, og jeg finner mestring, selvtillit og glede i å 1) være en person som trener kontinuerlig, og 2) se progresjon i form av å bli sterkere i baseøvelser, være allsidig og prestere ok på utholdenhet. Jeg er positivt avhengig av følelsen av å være stolt over meg selv, enten det innebærer å ta valget om å trosse dørstokkmila eller innvilge en spontan hviledag. Jeg er aldri syk og har overskudd i hverdagen fordi jeg legger til rette for god restitusjon og lytter til kroppen». 

Merk at dette ikke alltid stemmer overens med sannheten, selv om jeg i mitt tilfelle er nærmere nå enn jeg noensinne har vært, som er et resultat av at jeg har jobbet mot den samme treningsidentiteten i et år. Foreløpig har jeg ikke noe ønske om å endre den, men dersom noe i min livssituasjon skulle endre seg, eller jeg ønsker å fokusere mer på utholdenhet med treningen min, kanskje gjennomføre en konkurranse, så ville dette blitt bakt inn her, kanskje til og med endret hele identiteten.

Så, treningsmålene mine frem til påske, som alle stammer fra treningsidentiteten over (i parantes), er følgende; 

  1. 90 kilo i knebøy, 100 kilo innen 1. juli 2019 (bli sterkere i baseøvelser).
  2. 15 chins innen påske (bli sterkere i baseøvelser).
  3. 10 pull ups innen påske  (bli sterkere i baseøvelser).
  4. Gjennomføre skirennet Hauern (prestere ok på utholdenhet og være allsidig).
  5. Klare 5 kipping handstand push ups (være allsidig).
  6. Ha én fullstendig hviledag i uken (legge til rette for god restitusjon).

Disse målene er basert på hvor jeg er per nå i min treningsreise, og føles riktige ut for meg og mitt.

Grunnene til at denne øvelsen holder meg motivert er…

Bedre fokus. Dersom jeg blir fristet til å skifte fokus med min egen trening, eller kjenner meg nedstemt over å ikke prestere, prøver jeg å være god på å gå tilbake til treningsidentiteten jeg opererer etter, samt treningsmålene mine, som alltid gir meg en realitycheck. De minner meg på hvorfor jeg gjør det jeg gjør, og hvorfor jeg velger bort andre ting. Med andre ord, jeg holder meg på én vei lenge nok til å faktisk oppleve progresjon, og dermed mestring.

Motivasjon. Øvelsen trigger meg til å komme meg på trening. Den gir meg en grunn til hvorfor jeg skal stå opp en time tidligere, få inn en kjapp økt i lunsjen, kjøre tung styrke når det ikke frister eller melde meg på en skirenn som egentlig kjennes ganske tungt ut (kremt, kremt, hehe). Det er ikke fordi jeg kjenner verken tvang, press eller forventninger fra noen, annet enn meg selv; en positiv og sunn forventning til at jeg evner å drive min egen utvikling fremover.

Den gir meg kontroll. I mine øyne er dette en særdeles logisk måte å jobbe på. Tanken med trening, både for meg og de som eventuelt vurderer å begynne, er jo å oppnå noe – en endring – hvorfor ikke ta kontroll over den utviklingen i så stor grad som mulig? Videre gjør denne øvelsen treningsreisen morsommere, og du kjenner etterhvert selv hvordan du opererer og tar valg basert på din egen fasit, fremfor noe noen andre har bedt deg om.

I boken min oppfordrer jeg oss alle til å ha en egen skrivebok dedikert til disse «mentale greiene», noe jeg også har.

Der har jeg blant annet skrevet ned tanker og refleksjoner som har gjort at jeg har kommet frem til treningsidentiteten over – dette er ikke nødvendigvis noe som er gjort på en halvtime. Jeg vil oppfordre deg til å ta det på alvor, og ikke «gi deg» før du ender på en beskrivelse av en treningsidentitet som kjennes riktig ut og gir deg en god, kriblende, motiverende magefølelse. Og husk, den skal ikke nødvendigvis stemme 100%; målet er at den skal gi deg noe å strekke deg etter, slik at det er lettere å fokusere på det, fremfor eventuelle svakheter og begrensninger ved den treningsidentiteten du kanskje hadde gitt deg selv per nå, om du skulle vært realistisk.

Jeg har masse forbedringspotensiale når det kommer til å være flinkere til å hvile og restituere, rett og slett lytte til kroppen.

Jeg jobber stadig med å utvikle styrken min, som ikke alltid går helt etter planen, og jeg er blant annet småredd for å gjøre 1 RM-tester. Syns fortsatt det er noia. Pull ups og chins har løsnet litt det siste halvåret, men jenter som Inger in Dubai og Silje Bjørnstad viser meg at det er mulig å oppnå langt mer. Allsidigheten min har masse å gå på, som for min del gjelder innen CrossFit; jeg har trent på og blitt ok på blant annet double unders, kipping pull ups og å stå på hendene (inntil en vegg riktignok😏). Dermed er det naturlig å jobbe  videre med denne allsidigheten, da i form av handstand push ups frem til påske.

Phu😅 Jeg håper dette er nyttig å lese, spesielt for dere som har kjøpt boken og mest sannsynlig har puslet litt med øvelsen allerede. Husk at det ikke finnes noen fasitsvar, og det eneste jeg ønsker at du skal oppnå med treningsidentiteten er å trigge din egen motivasjon og lyst til å legge ned innsatsen som trengs. Videre er det viktig å minne seg selv på at ting sjeldent går som planlagt, og at det å ikke følge «planen» på ingen måte er en failure – uansett er du mest sannsynlig nærmere målet enn om du aldri hadde lagt en plan i utgangspunktet. Ethvert fremskritt skal settes pris på, men også den feilingen du opplever – det er feil vi lærer av. Og sist, men ikke minst, husk på det som kan være vanskelig å minne seg selv på fra tid til annen..

Det er bare trening. En vanvittig kilde til livsglede, mestring og selvtillit, men samtidig – det er bare trening.

Fyr løs med spørsmål hvis du har noen💕