Pia Seeberg

Jeg er redd for at jeg er for dårlig trent til dette her, gitt..

3. januar 2019   |   Kommentarer

Som mange av dere vet har jeg i noen år nå gått et fast skiløp her i Drammen hvert år, kjent som Hauern.

Det er drøye 4 mil langt, som kanskje ikke høres så drøyt ut for rutinerte skifolk, det er det ikke heller, men for meg, som ikke er noe råskinn på verken langrenn eller langkjøring, så er det langt. Meget langt. I år har jeg enda mindre skitrening i kroppene enn før, og ettersom dette rennet nærmer seg med stormskritt, og går av stabelen 3. februar har jeg ikke akkurat mye tid til å få det, heller.

I fjor gjennomførte jeg på hengende håret, ikke at jeg noensinne ville gitt meg underveis, men jeg var på gråten opptil flere ganger, og noen av dere husker kanskje at jeg slapp tårene fri i det jeg kom i mål? Hvis ikke kan du se det på cirka 5.06 i videoen under. Good times, dere.

Målet mitt i år var egentlig å gjennomføre det samme rennet, men da komme i mål med en bedre følelse. Jeg har ikke fått gått så mye på ski som jeg burde (les; ingenting, om du ser bort ifra en tur i romjulen), så jeg vet at om jeg stiller til start blir det minst like seigt som i fjor, om ikke seigere..

Så nå er jeg i tenkeboksen, frem og tilbake, og frem igjen, skal, skal ikke. Jeg heller nok mot at jeg gjennomfører, mest fordi dette er noe som er viktig for meg å gjøre. Bestefaren min gjorde det i x antall år, og av en eller annen grunn har jeg hengt meg opp i å gjøre det samme, for å på sett og vis hylle han, hehe (det er godgutten dere ser på 14.06 i videoen).

Nei, dere.. jeg får eventuelt bare stole helt og holdent på mine egne mentale treningsteknikker, som jeg snakker så fint om i videoen.

Problemet er bare at disse mental teknikkene gjerne bygger på fysisk trening som underbygger utfordringen man skal igjennom, og en visshet om at man er mer eller mindre godt forberedt, med evne til å gjennomføre på en god måte. Så handler den mentale robustheten om å ikke miste trua når du står ovenfor utfordringen. Denne gangen får jeg trylle frem trua fra en eller annen ryggsekk, og pakke den med meg fra start til slutt. Og prøve å tenke som jeg alltid gjør..

hva er det verste som kan skje..?