Det Nye

– Jeg er for ung til å få kreft, jeg er for ung til å dø, det kan da ikke skje meg?

12. september 2017   |   Kommentarer

Thea Steen og #sjekkdeg-kampanjen har fått rekordmange kvinner til å sjekke seg for livmorhalskreft. Likevel er det flere som ikke har tatt celleprøve. Derfor oppfordrer vi dere igjen,
til å spre beina og spre ordet. Vi har ingen å miste. 

Tekst: Anne Aasgaard Foto: Marius Viken

Nora Mehsen (28), rådgiver i Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet, samfunnsdebattant, skribent i Morgenbladet – norsk, irakisk, ungarsk og lesbisk.

Hvorfor Nora Mehsen ikke har sjekket seg ennå synes hun det er vanskelig å svare på. Kanskje det er fordi hun var i utlandet da brevet fra Kreftregisteret landet i postkassen, med en påminnelse om å ta celleprøve. Kanskje det er fordi hun ikke tenker på livmorhalskreft i hverdagen, bortsett fra når hun oppdager gamle brev som handler om det, fordi det er lett å avfeie det som noe som ikke angår henne: «Jeg er for ung til å få kreft, jeg er for ung til å dø, det kan da ikke skje meg?». Kanskje det er fordi celleprøven er ment for å være forebyggende, noe som skal oppdage celleforandringer før de kan utvikle seg til kreft, at det er så lett å skyve på den.

– Jeg synes det er viktig å sjekke seg, så det er ikke det det handler om. Det dreier seg heller om hvor på prioriteringslista det havner. Du tenker at det kan vente litt, og derfor utsetter og utsetter du det. I det store bildet er det selvfølgelig helt latterlig å tenke sånn, når du vet hva konsekvensene av det kan være, men jeg tror mennesker fungerer sånn. At vi skyver unna og fortrenger. Noen gjør det kanskje fordi de er redde for hva celleprøven kan oppdage, sier Mehsen.

KAN BETY ALT
Hvert år får 3000 norske kvinner celleforandringer, 300 får livmorhalskreft, og rundt 70 dør av det, ifølge Kreftregisteret. Det finnes én ting du kan gjøre for å ikke bli en del av den mørkeste statistikken, og det er å ta en celleprøve. Helt siden avdøde Thea Steen initierte #sjekkdeg-kampanjen i 2015, har nesten 35.000 flere sjekket seg for livmorhalskreft, men fremdeles er det noen grupper som er dårligere på å gjøre det enn andre. Lesbiske og personer med innvandrerbakgrunn, for eksempel. Tall fra Kreftregisteret viser at under halvparten av innvandrerkvinner møter opp til screening for livmorhalskreft (celleprøve). Til sammenligning stiller to av tre norskfødte kvinner opp. Dette har Mehsen lyst til å gjøre noe med.

– Jeg snakker på en måte like mye til meg selv som til andre når jeg sier at det er så lett å ta den prøven – og så kan den bety alt. At det både er en lavere andel lesbiske kvinner som sjekker seg, og en lavere andel personer med innvandrerbakgrunn som sjekker seg er en ekstra motivasjon for at jeg stiller opp i kampanjen. Fordi jeg er lesbisk og har innvandrerbakgrunn. Derfor vil jeg være med og ha fokus på viktigheten av dette, og forhåpentligvis motivere flere enn meg til å gå og sjekke seg, sier Mehsen.

FLERE ÅRSAKER
Grunnen til at innvandrerkvinner ikke sjekker seg kan være relatert til kultur, kunnskap, språk og økonomi. At de vegrer seg for å vise fram kroppene sine, at de ikke vet at det finnes slike systemer i Norge, at innkallingene kan være vanskelig å forstå, eller at celleprøven oppleves som en stor kostnad. Dette er det May-Britt Knobloch, spesialrådgiver i Kreftforeningen, som har uttalt til NRK. Videre kan kvinner som har fast partner tenke at de ikke kan bli smittet av HPV-viruset, det som kan medføre seg celleforandringer, noe Mehsen også trekker inn som en mulig årsak til at lesbiske ikke ringer fastlegen. Tar en celleprøve. Unngår livmorhalskreft.

– Hvis man er lesbisk, og i en monogam relasjon, tror jeg mange tenker at de ikke trenger å sjekke seg for seksuelt overførbare sykdommer. At det er så trygt. Når det ikke er en rutine å gå til gynekologen, sånn som det kan være for de med flere seksuelle partnere, er det kanskje ikke den samme kulturen for å ta den typen undersøkelser. Det kan bli en ekstra barriere, og det kan også medføre mer usikkerhet, fordi det føles fremmed å skulle sjekke seg. Jeg tror at det er mangel på kunnskap rundt det, og derfor er det fint med noen ansikter, som kan fortelle hvordan det egentlig er, sier Mehsen.

HVORDAN DET EGENTLIG ER
Det finnes mange spørsmål rundt det å skulle ta celleprøve, men svaret er ofte det samme. Sjekk deg. Uansett om du er fra Polen eller Porsgrunn, eller om du har mannlig, kvinnelig eller ingen seksualpartner. Oppfordringen fra Kreftforeningen er at alle kvinner mellom 25 og 69 år skal ta celleprøve regelmessig, hvert tredje år, for å forebygge utvikling av livmorhalskreft. Nora skal i alle fall gjøre det, og håpet er at når hun ringer fastlegen eller gynekologen sin, så skal du gjøre det også.

– Nå må jeg jo gjøre det, ellers undergraver jeg hele poenget med kampanjen. Men det er veldig bra å få et «push», og jeg tror at mange trenger et sånt dytt, sånn som denne kampanjen kan være, sier Mehsen, som kobler #sjekkdeg-kampanjen til det hun jobber med og er engasjert i sånn ellers; likestilling og rettferdighet.

– De rettighetene vi har i Norge er helt fantastiske, i det som er et godt utbygd velferdssystem, og jeg er så takknemlig for at jeg har muligheten til å sjekke meg. Med at det er en lavere andel lesbiske og personer med innvandrerbakgrunn som tar celleprøve, får det å sjekke seg en likestillingsdimensjon. Det er bekymringsfullt at noen samfunnsgrupper har en lavere representasjon, for da er det noen som ikke nyter like godt av velferdssystemet som det andre gjør. Alle bør sjekke seg.

Bli med på #sjekkdeg-dagen!
18. september blir de gynekologiske avdelingene på 10 av landets sykehus,med på den nasjonale sjekkdeg-dagen. Følgende byer er med: Stavanger, Oslo, Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Tønsberg, Drammen, Bergen, Gjøvik og Lillehammer. Denne dagen er undersøkelsen gratis. Du betaler kun materiellkostnader (det kommer på mellom 75 og 150 kroner avhengig av sykehuset). Her kan du bestille time fram til 10. september, eller til timene er fullbooket: Kreftforeningen.no/sjekkdeg.Får du ikke time denne dagen – ring fastlegen.