Karine Thyness

Dritbra på å være seg selv

21. november 2016   |   Kommentarer

karine-gifen

Du møter henne på kafé, og blir nesten slått i bakken når du hører hvor gode karakterer hun får samtidig som hun lykkes i jobben.

Du ser henne på tv, hun har kapret sin første hovedrolle i en spillefilm, til tross sin unge alder. Du leser om hvor mange millioner hun tjener på bloggen sin i året. Hun legger ut bilder av sin første arbeidsdag i toppjobben i New York. Hun lanserer sin egen kleskolleksjon, samtidig som hun lykkes i toppidrett.

I et øyeblikk tenker du: «Fuck deg a». Men det sier du ikke høyt – det skulle tatt seg ut.

De er overalt, kvinnene på vår egen alder som gjør suksess. Som får til de mest utrolige ting. De som gikk etter drømmen, grep den med begge hendene, eide den. Og når vi ser dem der på målstreken sin, så ser det så lett ut. Nesten irriterende lett. For hvor vanskelig kan det være å blogge, liksom?

Og jeg kunne vel også ha laget en kleskolleksjon?

Forrige månedes coverkvinne for Det Nye, Therese Johaug, fortalte i intervjuet at hun ikke alltid har ligget bra an i skisporet eller kledd seg oppsiktsvekkende bra. Nå er hun i verdenstoppen i langrenn og gjør suksess med egen kleslinje. I likhet med de fleste som når sine store drømmer, ligger det årevis med slit bak henne.

Tilfeller av suksess som deiser ned i hodet på folk er nemlig svært sjeldne.

Og det slitet som Johaug og de fleste andre med målbar suksess beskriver når du spør dem hva som tok dem til toppen, det ser vi ikke på suksessbildene som møter oss hver dag. Og da er det fort gjort å tenke: «Jeg burde ha fått til mer selv.» «Jeg må utnytte tiden min bedre.» «Jeg må tro enda sterkere på meg selv.»

Eller så kan du minne deg selv på at det ikke fører noen vei å slite for noe annet enn det som faktisk er viktig for deg. Noen vil bli verdens beste på ski, andre vil ha en rolig jobb og være dritgod på tv-serier og langpannekaker. Selv om vi i mediene kanskje oftere løfter frem verdensmestere i ski enn verdensmestere i hverdagsharmoni.

Jeg spurte min kusine på 22 år hva hun drømmer om å få til, og da svarte hun: «Min drøm er å få en vanlig, koselig familie og et vanlig, koselig hjem. Med mye tid sammen.»

Det synes jeg var fint.