Christina Fraas

Om jeg gir meg selv fullt og helt til en annen..

18. august 2017   |   Kommentarer

Foto: Øystein Westlie

..Må jeg da låne meg når jeg trenger meg?


Værsågod – her har du litt av meg og halve hjertet mitt. Gjør hva du vil med det.

Det sies at ingenting er større enn å elske og å bli elsket. Lykken er større når den deles og en veldig stor del av livet handler om å finne en å dele livet sitt med. Som singel snakker vi om dating, om dårlige Tinder-dates, om bra sex eller om issues vi sliter med etter eksen. I et forhold handler det om neste steg eller å forbedre det vi har sammen.

Når vi går inn i et forhold med et annet menneske lar vi den utkårede få en litt større del enn om vi bare var venner. Vedkommendes mening betyr litt mere. Litt av min lykke ligger i dine hender. Er du i godt humør, er jeg det samme. Når du er lei deg, er jeg også trist. Når du smiler stråler hjertet mitt.

Og hva nå, når jeg lar deg eie litt av meg? Det skumle er at denne biten av hjertet havner utenfor vår kontroll. Grunnen til at jeg gir deg biten, er selvfølgelig fordi det livnærer meg og fyller meg med lykke. Samtidig gir jeg deg joysticken til min hverdag og på sekunder kan du styre meg rett i veggen. Har du lyst, kan du pakke hjertet mitt sammen til en snøball og kaste det rett i veggen. For når jeg ga deg muligheten til å vanne meg fikk du også muligheten til å tørste meg ut.

Alene i livet kan ingen fucke opp dagen min, annet enn meg. Når jeg er alene hjemme vet jeg at det aldri blir en unødvendig krangel, kontrollen over min egen energi er bare min.  Når jeg beholder hjertet mitt kan ingen ødelegge det.

Ekte kjærlighet er altoppslukende og vakkert, skummelt og blant alt det fine følger det med et slags mørke. Mørket er skyggesiden av å la en annen eie litt av hjertet, med muligheten til å løfte, glede og knuse det. Tenk litt på ordene “jeg er din”.

For om jeg gir meg selv fullt og helt til en annen. Om jeg er din – må jeg da låne meg når jeg trenger meg?