Jørgine Massa Vasstrand

…men, mens jeg ligger og lytter på pusten din…

29. juni 2017   |   Kommentarer

Det passer aldri med sykdom i hus, men jeg kan ikke la være å føle at dette virkelig var et ekstra dårlig tidspunkt å få feber på. Ikke jeg altså, men Sokrates.

Vi er på tredje dagen nå, og Morten og jeg har byttet på å ta oss fri for å være sykepleiere.

Det er ingen akutt situasjon akkurat, men barnehagen er utelukket. Til tross for tidvis god allmenntilstand, så gir ikke feberen seg.

Det har ført til intervallsoving tre netter på rad.  Med vekkerklokke og temperatursjekk hver tredje time. Trening har det ikke blitt noe av og stresset over å ikke få gjort det en skulle gjøre bygger seg gradvis opp mot nye høyder. Å kaste vekk noen timer på legevakten for å konstatere at det en virusinfeksjon, gjorde heller ikke saken bedre.

Vi har gått glipp av tre etterlengtede sommerdager fordi vi satt inne med pasienten, så stemningen i huset er der etter.

I natt ble jegi tillegg vekket av en stråle spy rett i fleisen og jeg kjenner det fortsatt irriterer meg at jeg skiftet sengetøy litt tidligere på dagen.

Sokrates er utålmodig, sutrete og storforlangende og jeg får passet mitt påskrevet hver gang jeg bruker for lang tid på å servere saft, saltstenger eller kos.

Du irriterer meg Sokrates, og helst hadde jeg sett at du var i barnehagen…

Men, mens jeg ligger ved siden av deg og lytter på pusten din, med spy i håret og søvnunderskudd så det synger … er det eneste jeg tenker… for deg ville gjort hva som helst. Virkelig hva som helst! 

Å være slaven din natt og dag i tre døgn er bare en fis i verdensrommet sammenlignet med det jeg hadde vært villig til å bortprioritere eller ofre.

Det sies at man ikke vet hva ekte kjærlighet er før man får barn… det kan diskuteres. Jeg tror ekte kjærlighet kan oppstå i alle slekts- eller vennskapsforhold. Men at det forandrer deg for alltid og gir deg et helt nytt perspektiv på ting… JA!

Hvorfor ellers hadde jeg følt meg som verdens heldigste, til tross for at jeg deler seng med en gretten, diktatorisk, oppkaststinkende fireåring som tar fra meg nattesøvnen?

Lett… fordi jeg er mamma og det er jobben min å elske ubetinget. Uansett… og alltid.

Jørgine♥