Jørgine Massa Vasstrand

Kunne ikke si noe mer da, men i dag ble det offisielt.

14. juli 2017   |   Kommentarer

I går skrev jeg et litt kryptisk avsnitt i blogginnlegget mitt. Kanskje noen stusset over hva det dreide seg om?

«…men bare småtteri egentlig i forhold til den beskjeden som kom da vi sto med gipsbiter til knærne og slegge i armene. Selv om vi på sett og vis var litt forberedte på det…var jeg på ingen måte klar over at det skulle skje så raskt…»

Kunne ikke si noe mer da, men i dag ble det offisielt.

Har jo skrevet tidligere at Morten mest sannsynlig kom til å bytte klubb i sommerens overgangsvindu, men at vi har vært usikre på hvor han kom til å ende opp. Han har vært i dialog med flere klubber både rundt om i Norge og Sverige, men onsdag ble han nødt til å ta en avgjørelse.

En avgjørelse som kom vel brått på, og som innebar en litt annen hverdag enn det vi hadde håpet på.

Morten reiste til Sverige torsdagsmorgen for å signere overgangen og bli med på en ukes treningsleir. Det vil si at han blir borte, med unntak av en snartur innom Oslo på søndag, frem til torsdag neste uke. Da møter han meg i Ålesund og lørdag gifter vi oss♥

Noen dager etter bryllupet skal han tilbake til Sverige for å spille første kamp med nytt lag. Og der blir han værende frem til jul…

At han flytter såpass langt unna i et halvt år er selvsagt tøft, men vi var forberedt på at det kunne komme til å skje… det jeg derimot er mer lei meg for er at det blir så hektisk både før og etter bryllupet. Er redd ingen av oss klarer å lande helt, før den store dagen plutselig er over.

Vi skulle jo egentlig kjøre til Ålesund mandag. Gjøre siste del av bryllupsforberedelsene, slappe av og være sammen med venner og familie. Men slik blir det ikke. Jeg blir i Oslo til tirsdag for å få gjort unna mest mulig av oppussingen og han kommer ikke fra Sverige før to dager senere.

Det blir heller ikke tid til å reise hjem sammen som nygifte og flytte inn i den nye leiligheten. Det blir det meg og kidsa som gjør.

Ikke optimalt med andre ord, men slik blir det noen ganger. Og det som i alle fall er helt sikkert er at jeg verken føler meg sviktet eller nedprioritert av Morten.

Dette er en avgjørelse vi har tatt sammen♥

Jørgine