Christina Fraas

Kan jeg runke til tærne dine?

22. februar 2018   |   Kommentarer

Når du forstår at det ikke er en match


En ting jeg har vært opptatt av de siste to årene er å være mere åpen. Aldri forhåndsdømme noen. Og på den måten har jeg møtt mange kule mennesker og oppdaget nye miljøer. Her er en historie i serien «Christina møter nye mennesker».

Jeg satt på bussen og en fyr på andre siden begynte å small-talke litt med meg. Det var sommer og han fortalte at han jobbet med fotsoneterapi, som jeg allerede er godt kjent med fordi mammaen min jobber med det samme. Når han spurte om han skulle massere foten min, føltes det liksom ikke så rart. Fordi vi snakket om hvor bra dette var, og fordi jeg hadde shorts og åpne sandaler. Så jeg lot han massere foten min på kollektiv trafikk. Hvorfor ikke? Hvem takker nei til en gratis fotmassasje etter lang uke liksom, hahaha. Jeg forstår at det kanskje høres merkelig ut. Men noen ganger må man være litt open-minded synes jeg. Vi gikk hvert til vårt og avtale å sees en annen gang!

Ved neste møte kom jeg hjem til han og han var nok enda mere spirituell enn jeg hadde sett for meg. På bordet lå det en slags trebit som han tente opp med fyrstikk, som et kors over skuldre og hodet mitt «messet» han røyken av trebiten over meg! Jeg tenkte «dette er litt annerledes, men spennende -why not?». Man kan lære mye av mennesker som er annerledes enn seg selv. Når han tilbød meg et glass vann, lot han det stå en stund i en avansert karaffel for å gi vannet god energi. Etter dette spilte han flygel og var fantastisk flink! Når han spurte meg om jeg ville prøve den hjemmelagde aura-sprayen hans var jeg litt usikker på hva det innebar, men takket høflig ja. Det ble sprayet et par dusj av en slags romspray med lukt av eteriske oljer rundt meg. Ikke så ille, den aura-sprayen!

Etter å ha pratet løst og fast om det meste kom vi inn på tema dating, og jeg sa ganske tydelig ifra at jeg bare var interessert i vennskap. Ikke noe mere enn det, egentlig. Som et naturlig ledd i denne hangouten tilbød han seg å massere den andre foten min! For det var bare den ene som hadde fått pleie på bussturen. Etter noen minutter med fotsoneterapi spør han meg «er det greit for deg at jeg tar på meg selv mens jeg tar på føttene dine, de er utrolig vakre!«. Jeg ble veldig usikker og spurte om han seriøst mente å runke etter tærne mine. Han bekreftet at det var dette han mente og fulgte opp med «da gjør vi jo ikke noe med hverandre, jeg tenkte kanskje det er en sunn avstand?».

Istedenfor å gjøre situasjonen klein forklarte jeg rolig at det IKKE var noe slik jeg la i et vennskap – og at dette ikke var en «sunn avstand» for meg. Så drakk jeg litt mere av vannet med god energi – og gikk hjem til Kirsebærhagen.

Livet er rart. Har du noen gang fått noen merkelige tilbud?