Christina Fraas

Ett år i Kirsebærhagen

12. september 2017   |   Kommentarer

Foto: Ole Martin Halvorsen


Har det virkelig gått ett år?


På en måte føles alt som i går – likevel også en evighet siden jeg levde mitt forrige liv. Den dagen alle fremtidsplanene mine gikk i vasken og jeg like greit bestemte meg for å begynne HELT forfra. Den dagen jeg satt på kontoret og deltok i en budrunde i ørska av kjærlighetssorg, forvirring, rødvinsrus og søvnmangel. Da jeg satt føttene mine på det massive tregulvet for første gang og luktet treverket. Da jeg plutselig var singel i dette århundret og klønet frem min første match på Tinder, hahaha!

Jeg har gjort så jævlig mye sprøtt det siste året jeg. Og i motsetning til tidligere har jeg følt at jeg har LEVD og ikke OVERLEVD. Selvom jeg som alle andre har hektiske perioder hvor hverdagen handler om å få jobben gjort, slenge i seg litt mat og håpe på litt søvn også. Men alt i alt har jeg lært SÅ mye om meg selv og egen styrke. Men også om egne svakheter, for dem er det også mange av. Kanskje flere enn jeg trodde..

Livet er faen ikke en dans på roser, etter at jeg snakket ærlig om livets store NEDTURER i sosiale medier har mange skrevet til meg som har opplevd lignende. Eller værre! Det er selvsagt ikke kult, men det ER faktisk awesome at vi kan snakke litt høyere om den delen av livet som ikke glitrer. Da føler man seg ikke så alene. Men selv ett år etter jeg kjøpte huset har jeg dager hvor jeg tenker: hva driver du med Christina?

Jeg pusser opp uten penger eller planer. Selv idag lever jeg uten BAD og uten KJØKKEN, men til gjengjeld minner jeg selv på hva jeg har fått til! Sene netter kan jeg føle meg alene i verden om ha mørke tanker og jeg sliter definitivt med å stole på den som kommer under huden min. Men det er også en del av livet. Og vet du hva? Jeg er mest kreativ når jeg klarer å hente frem både de fine tankene OG de vonde følelsene. Resten får jeg jobbe med. Litt etter litt.

Iløpet av det siste året har jeg skapt min egen arbeidsplass, hvor jeg jobber med kule merkevarer som Det Nye, Telenor og Finn.no. På pulten min har jeg et pengetre som stod igjen etter husets forrige eier. Jeg vanner det og det vokser – akkurat som med alt annet i livet. Jeg kan ikke være utålmodig, selvom jeg noen dager ønsker at alt i huset og livet skal skje med én gang.

Høsten er en fin men også melankolsk årstid. Jeg har lyst til å bruke den på å komme skikkelig igang med treningen igjen. Og på å søke masse inspirasjon innendørs ved å lese blader, lage boards på pinterest, male kjøkkenveggen i en kul farge og se en haug av dokumentarer.

Nå tror jeg tiden er inne for å fortelle flere historier fra Kirsebærhagen, for selvom jeg har delt en hel haug allerede har jeg noen fortellinger som ingen har hørt ennå. Blant annet om at huset mitt er hjemsøkt.