Christina Fraas

Er vi for redde for å fremstå rasistiske?

7. oktober 2017   |   Kommentarer

Jeg tror jeg går rett på sak.


Dette er et innlegg for alle de som ikke helt vet hvor de står i debatten «for og imot hijab i barnehagen», de som er litt usikre på om Islam har et skummelt kvinnesyn eller gode verdier. Dette er en innlegg for de som har skikkelig lyst til å heie på Sana i SKAM – men egentlig ikke helt forstår hva det å dekke seg til betyr. Dette innlegget er til MEG! Og kanskje det også er til deg?
Mediene drukner i diskusjoner rundt Islam om dagen. Sakene er mange, poengene er gode og kommentarfeltene er stygge! Som ung i Norge har man lyst til å være inkluderende, liberal og tolerant! Det er ikke min generasjon som sprer rasehat og fremmedfrykt. Noen av oss har tatt standpunkter og satt oss inn i saken, før vi velger å være delaktige i en samfunnsdebatt. Men jeg tror mange av oss – inkludert meg – gjerne skulle turt å stille flere kristiske spørsmål.
«Hvorfor skal ikke folk få kle seg i det de vil? Vi bor jo i et fritt land – la oss heie på jentene i hijab» står det i én artikkel. Ja visst faen! tenker jeg. Selvsagt!. Deretter leser jeg en kritisk vinkling som spør «Skal små jenter skjule håret sitt, fordi kvinnens skjønnhet skal skjules for mannen?«. Da blir jo saken litt annerledes. Er ikke det å ta noen steg tilbake i tid, hva angår likestilling mellom jenter og gutter?

Hvorfor fikk siste sesong av SKAM så mye oppmerksomhet? Jo nettopp fordi den belyste en ung, norsk, muslimsk jente sitt liv. Den skulle være med å besvare spørsmålene våre. Men det var likevel så HIMLA MYE som manglet! Jeg leste forrige utgave av Costume med selveste Iman Meskini på forsiden, for en powerlady! Jeg nikket og smilte mens jeg leste, for det er ingenting som inspirerer meg mere enn unge, sterke stemmer!

//foto: Costume

Hun sier hun er stolt av å bære sin hijab. «Så flott!» tenker jeg. Men likevel har jeg så mange ubesvarte spørsmål. Hva er grunnverdien som fremmer stoltheten, sånn utenfor det fysiske plagget? Det faktum at jeg spør, er ikke fordi jeg er negativ. Men fordi jeg ønsker å forstå! Hva mener den moderne muslimen om religiøse plagg på barn? Det er fint at vi snakker om stolthet, men jeg savner noen av de gode argumentene. Har jeg lov til å si det? Det burde jeg, for jeg har absolutt ingen rasistisk agenda. Tvert om.

Forståelse skaper trygghet, trygghet dreper frykt, frykt dreper hat. Uansett hvilken religion det handler om må de som ønsker å lære, tørre å spørre de dumme spørsmålene. Deretter må man lytte. Deretter kan man delta i en diskusjon, eller mene noe. Også må vi klare å skille mellom rase-kritiske spørsmål og samfunnsrelaterte spørsmål knyttet til menneskesyn, religion og tro. Sistnevnte bør nemlig ikke ha noe med førstnevnte å gjøre.

KRL på barneskolen lærte meg ingenting, ass.  Håper det faget er oppgradert skikkelig!