Jørgine Massa Vasstrand

Det krever sitt å skulle reise seg fra et nederlag…

5. august 2017   |   Kommentarer

I går satt Morten og jeg å snakket om fotballen. På slutten av samtalen sa jeg at jeg er utrolig stolt over det han får til. ”Er du? Hvorfor det?” Svarte han da.

Jeg skulle ønske han bare fisket etter komplimenter, men dessverre mente han det. Hva var det å være stolt av liksom? Han var jo så langt i fra å ha oppnådd målet sitt.

Og det er jo for så vidt sant. I fjor sommer gikk han fra Mjøndalen, en klubb som nettopp hadde rykket ned fra Eliteserien, til Sarpsborg. En klubb som har herjet på toppen gjennom hele sesongen.

Med hard konkurranse fra fire andre rutinerte midtstoppere ble han ikke prioritert, og fikk dermed ikke den spilletiden han hadde håpet på.

Det var beintøft å innfinne seg med, og i noen uker var han helt i kjelleren. Ikke bare fordi han ikke fikk gjøre det en hver fotballspiller setter høyest, nemlig spille kamper, men også fordi han var flau, skuffet og lei seg.

Ovenfor seg selv, og ovenfor oss rundt han.

Morten er førstemann inn og sistemann ut av stadion. Han sykler før og etter trening. Tar isbad. Er nøye med kostholdet. Tøyer hver kveld på stuegulvet. Legger seg tidlig. Møter alltid opp. Sluntrer aldri unna. Tar ingen snarveier og jobber beinhardt. Hele tiden.

Han legger sjelen sin i fotballen og det er også derfor nederlaget ble desto større når han ikke nådde målet om å være fast spiller. Starte kamper. Bidra.

For å få dyrbar spilletid måtte han ned et nivå og flytte til Sverige. Nå spiller han for Östers IF i Superettan, og ser som sagt ingen grunn til at kona hans skal være stolt.

Men det er jeg. Og ikke bare litt.

Denne er til deg Morten (vet du er på vei til kamp).

Hvem du er og hva du står for når det kommer til idretten din defineres ikke bare av fotballprestasjonene dine. Målestokken på min stolthet tar ikke utgangspunkt i antall mål, lønn, bonuser, avisoppslag og hvilket nivå du spiller på.

Jeg er først og fremst stolt over den lidenskapen, det arbeidet, de prioriteringene og den innsatsen du legger ned hver dag. Uavhengig av resultat.

Det krever sitt å skulle reise seg fra et nederlag. Det krever styrke å fortsette selv om man mislykkes. Det kreves selvtillit for å ikke gi opp.

Jeg avslutter med en klisjé og sier som Vince Lombardi;

It’s not whether you get knocked down; it’s whether you get up

Og det gjør du. Alltid♥

Heia Morten!

Jørgine