Hanna Sundquist

Åtte ting krykkene har lært meg

13. april 2018   |   Kommentarer

For snart to måneder siden hadde jeg en kneoperasjon som resulterte i syv uker på krykker, de lengste ukene i mitt liv (lol, men sant). I løpet av disse ukene har jeg gjort meg noen bemerkninger jeg gjerne vil dele med dere:

* Folk tar sykt mye heis.
Selv om det bare er noen få trappetrinn å gå, er det usedvanlig mange som heller vil presse seg inn i heisen for å stå i ro. What’s wrong with people??? Jeg blir sjokka over hvor mange late folk jeg jobber med, haha!

* De egoistiske menneskene kommer til syne.
Jeg har registrert hvem som gidder å bruke noen ekstra sekunder på å hjelpe meg med døra og hvem som ignorerer meg totalt. Det kan også nevnes at ingen reiste seg for meg på en full Oslo-trikk her om dagen. MEN, folk flest er skikkelig hjelpsomme <3

* Krykker som accessories er tricky.
Uansett hvor fresh jeg har følt meg før festlige lag, har liksom krykkene satt en rooolig demper på looken. Rosa fuskepels og krykker føles bare litt rart sammen.

* Jeg er på fornavn med sjåførene i Oslo taxi.

* Krykker er gøy for folk som ikke går på krykker.
Spess på byen, der vil alle prøve å hoppe rundt på styltene mine. Gøy!

* Folk er sykt nysgjerrig. 
Til og med fremmede folk har kommet bort til meg og spurt hva som har skjedd. Ikke at det plager meg noe særlig, men jeg har blitt litt lei av å fortelle om operasjonen min 20 ganger daglig.

* Det er ikke tilrettelagt.
En rekke restauranter, treningssentre og kafeer er ikke handikap-vennlig. Ja, jeg har blitt båret av typen ganske mange ganger …

* Jeg har fått et nytt perspektiv.
Jeg kommer til å være takknemlig for hver dag kroppen min fungerer som den skal. Bare det å kunne gå på mine egne bein blir MAGISK!